Hopp til innhold

Mandatfordeling på valgkretser ved stortingsvalg

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norges 19 valgkretser ved stortingsvalg

Mandatfordeling på valgkretser ved stortingsvalg blir regulert av to faktorer: folketall og areal. Det siste har til hensikt å gi distrikter med lavt folketall øket representasjon i nasjonalforsamlingen, men er en praksis som er uvanlig i demokratiske land.[trenger referanse] Denne dynamiske fordelingsmåten ble innført ved stortingsvalget i 2005, etter at det tidligere var en mer fast fordeling av mandater pr. fylke.

Historisk mandatfordeling

[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: Historisk mandatfordeling på fylker ved stortingsvalg

Fra det første stortingsvalget høsten 1814 var amtene og byene separate valgkretser, hhv. land- og bykretser, som valgte egne representanter. Fra 1953 til 2017 var det fylkene som var valgkretser. Etter fylkesendringene fra 2018 til 2024 er det fortsatt de 19 fylkene fra før 2018 som er valgkretser.

Fordeling

[rediger | rediger kilde]

Hver valgkrets er tildelt et antall stortingsmandater i henhold til dets folketall og areal, der antall innbyggere tillegges antall kvadratkilometer ganget med 1,8.[1] Det siste leddet er gjort for at distriktene skal bli bedre representert enn de ellers ville ha blitt, ettersom de fleste valgkretsene utenom det sentrale østlandsområdet har lavt folketall, men er store i areal.

Til sammen blir antall innbyggere pluss antall kvadratkilometer ganget med 1,8 valgkretsens fordelingstall. Deretter brukes Sainte-Laguës metode der fordelingstallet deles på 1 − 3 − 5 − 7 og så videre – og det opprettes en ny sortert rekkefølge. Mandatene fordeles mellom valgkretsene etter denne.[2] Ingen av valgkretsene skal ha mindre enn 4 mandater etter en endring fra 2022.[3]

Mandatene i hver valgkrets består av distriktsmandater og ett utjevningsmandat. Fordelingen av distriktsmandater mellom partiene i hvert valgdistrikt skjer i henhold til en modifisert Sainte-Laguës metode der hvert partis antall stemmer deles på 1,4 − 3 − 5 − 7 og så videre – og det opprettes en ny sortert rekkefølge. Mandatene fordeles etter denne.

Utjevningsmandater

[rediger | rediger kilde]

De 19 utjevningsmandatene, ett fra hvert valgdistrikt, fordeles etter de nasjonale stemmetallene og kun blant de partiene som kommer over sperregrensen.[4]

Skjevhet og justering

[rediger | rediger kilde]

Mandatfordelingen justeres hvert 4. år etter en endring i 2022.[3]

Frem til da hadde endringen skjedd hvert 8. år, og ble således justert før stortingsvalget i 2013 på grunnlag av folketallet 1. januar 2012. Ved justeringen av mandatfordelingen i 2012 fikk omtrent halvparten av fylkene endret mandattallet. De allerede folkerike fylkene med størst tilvekst økte antallet mandater (økning): Akershus (1), Oslo (2), Rogaland (1) og Hordaland (1). Store fylker med relativt liten befolkning tapte ett mandat hver: Hedmark, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Troms. For de resterende fylkene var det ingen endring fra 2004.

Før stortingsvalget i 2021 ble mandatfordelingen justert basert på folketallet 1. januar 2020. Det opprinnelig 19 fylkene utgjør de 19 valgdistriktene, med justering for kommuner som var overført mellom fylkene/valgdistriktene. Ved denne justeringen fikk fem valgdistrikter endret mandatfordelingen fra 2013 til 2021, de folkerike Akershus og Oslo økte med henholdsvis 2 og 1 mandat, på bekostning av et mandat fra hver av Oppland, Buskerud og Møre og Romsdal. Således fikk et enkelt fylke (Oslo) for første gang 20 mandater, mens det fortsatt var to som kun hadde 4 hver (Aust-Agder og Sogn og Fjordane).[5]

På grunn av arealjusteringen står det bak hvert mandat ulikt antall innbyggere i valgdistriktene. For de fleste valgdistriktene er ikke forskjellen så stor, de ligger fra 26804 (Nordland) til 35539 (Akershus) innbyggere/mandat, men Finnmark skiller seg ut med 15094 innbyggere/mandat, dvs. at det står mer enn dobbelt så mange bak hvert mandat i Akershus som i Finnmark, dette er fordi Finnmark får tre ekstra mandater pga. sitt store areal. Denne skjevheten ved det norske valgsystemet er kritisert av OSSE [6]

Fylkenes folketall i 2012, areal, mandater, innbyggere/mandat

[rediger | rediger kilde]
FNr Fylke Areal[7] Folketall[7] Mandat av folketall Areal-poeng Sum Mandat Arealjustering Innb/mandat Mandatendring 2005-13
01 Østfold 4182 278352 9 7528 285880 9 0 30928 0
02 Akershus 4918 556254 19 8852 565106 17 -2 32721 1
03 Oslo 454 613285 21 817 614102 19 -2 32278 2
04 Hedmark 27398 192791 7 49316 242107 7 0 27542 -1
05 Oppland 25192 187147 6 45346 232493 7 1 26735 0
06 Buskerud 14911 265164 9 26840 292004 9 0 29463 0
07 Vestfold 2224 236424 8 4003 240427 7 -1 33775 0
08 Telemark 15298 170023 6 27536 197559 6 0 28337 0
09 Aust-Agder 9157 111495 4 16483 127978 4 0 27874 0
10 Vest-Agder 7277 174324 6 13099 187423 6 0 29054 0
11 Rogaland 9376 443115 15 16877 459992 14 -1 31651 1
12 Hordaland 15440 490570 17 27792 518362 16 -1 30661 1
14 Sogn og Fjordane 18623 108201 4 33521 141722 4 0 27050 -1
15 Møre og Romsdal 15115 256628 9 27207 283835 9 0 28514 0
16 Sør-Trøndelag 18856 297950 10 33941 331891 10 0 29795 0
17 Nord-Trøndelag 22415 133390 4 40347 173737 5 1 26678 -1
18 Nordland 38462 238320 8 69232 307552 9 1 26480 -1
19 Troms 25870 158650 5 46566 205216 6 1 26442 -1
20 Finnmark 48617 73787 2 87511 161298 5 3 14757 0
00 Norge 323787 4985870 169 582817 5568687 169 0 29502 0

Fylker og valgkretser (2020)

[rediger | rediger kilde]
Fylker med valgkretser ved stortingsvalg
Fylke Valgkretser
 Oslo Oslo
 Rogaland Rogaland
 Møre og Romsdal Møre og Romsdal
 Nordland Nordland
Viken Akershus, Buskerud, Østfold
 Innlandet Hedmark, Oppland
 Vestfold og Telemark Vestfold, Telemark
 Agder Aust-Agder, Vest-Agder
 Vestland Hordaland, Sogn og Fjordane
 Trøndelag Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag
Troms og Finnmark Troms, Finnmark

Valgdistriktenes folketall i 2020, areal, mandater, innbyggere/mandat

[rediger | rediger kilde]
Nr Valgdistrikt Areal[8] Folketall[9] Mandat fra folketall Areal-poeng Sum Mandat Arealjustering Innb per mandat Endring 2013-21
01 Østfold 4004 299447 9 7207 306654 9 0 33272 0
02 Akershus 5669 675240 21 10204 685444 19 -2 35539 2
03 Oslo 454 693494 22 817 694311 20 -2 34675 1
04 Hedmark 27398 197920 6 49316 247236 7 1 28274 0
05 Oppland 24675 173465 6 44415 217880 6 0 28911 -1
06 Buskerud 14920 266478 8 26856 293334 8 0 33310 -1
07 Vestfold 2168 246041 8 3902 249943 7 -1 35149 0
08 Telemark 15298 173355 6 27536 200891 6 0 28893 0
09 Aust-Agder 9155 118273 4 16479 134752 4 0 29568 0
10 Vest-Agder 7278 188958 6 13100 202058 6 0 31493 0
11 Rogaland 9377 479892 15 16879 496771 14 -1 34278 0
12 Hordaland 15438 528127 17 27788 555915 16 -1 33008 0
14 Sogn og Fjordane 18433 108404 3 33179 141583 4 1 27101 0
15 Møre og Romsdal 14356 265238 8 25841 291079 8 0 33155 -1
16 Sør-Trøndelag 20257 334514 11 36463 370977 10 -1 33451 0
17 Nord-Trøndelag 21944 134188 4 39499 173687 5 1 26838 0
18 Nordland 38155 241235 8 68679 309914 9 1 26804 0
19 Troms 26198 167839 5 47156 214995 6 1 27973 0
20 Finnmark 48631 75472 2 87536 163008 5 3 15094 0
00 Norge 323808 5367580 169 582852 5950432 169 0 31761 0

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Grunnlovens §57
  2. ^ Valgloven §11-3
  3. ^ a b Lovdata, Dag T. Hoelseth. «Endringer i Grunnloven - Lovdata». lovdata.no (på norsk). Besøkt 4. juni 2022. 
  4. ^ Valgloven §11-6
  5. ^ Fordeling av mandatene ved neste stortingsvalg, Regjeringen.no
  6. ^ Det norske valgsystemet får internasjonal kritikk.|http://e24.no/makro-og-politikk/det-norske-valgsystemet-faar-internasjonal-kritikk/21601257
  7. ^ a b Statistisk årbok 2012
  8. ^ Valgdistriktenes areal - 2021, Kartverket
  9. ^ Folketall i valgdistrikt 1.1.2020, SSB
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mandatfordeling_på_valgkretser_ved_stortingsvalg&oldid=24495152»